Mandag - Fredag : 07:30 - 15:00

Dyrevelferd

For Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er dyrevelferd en fundamental del av virksomheten.

Vi har en sterk forpliktelse for dyrene i hele vår verdikjede, og holder høy standard for dyrevelferd både på gårdene hos våre bønder og i våre produksjonsanlegg. Vår forpliktelse til å ivareta dyras helse og velferd er beskrevet i vår Dyrevelferdserklæring.

Norsk Kylling og Hugaas Rugeri er heleid av REMA 1000 og selger vår kylling under merkenavnet Solvinge i alle REMA-butikker i Norge.

Både ledergruppen og styret er dypt engasjerte og involverte i virksomhetens dyrevelferdsarbeid, noe som gir oss en unik mulighet til å sikre god dyrevelferd i hele vår verdikjede.

Visste du at Norsk Kylling nå behøver 3 millioner færre kyllinger hvert år for å oppnå samme mengde kjøtt som følge av vår satsing på dyrevelferd og ny rase? Her kan du lese vår ansvarsrapport for dyrevelferd. 

Vi har et eget dyrevelferdsteam med 8 veterinærer, 1 produsentveileder og 1 veileder med spesialkompetanse på fôr og ernæring. Disse jobber tett med våre bønder for å sikre dyrevelferden på gård. I tillegg jobber de på slakteri og rugeri for å ivareta dyras velferd både i starten og i slutten av livet.

Vi har utarbeidet praktiske og tekniske retningslinjer for å sikre beste praksis på gård. Våre bønder har vært med på å utforme retningslinjene, og er forpliktet til å følge dem gjennom leveringsavtalene de har med Norsk Kylling og Hugaas Rugeri.

Verdikjeden NKH

Bøndene

Kyllingrasen Hubbard

Miljøberikelser

Plass

Medisinbruk

Kompetanse, prosjekter og utvikling

Fôr

Transport, rugeri og slakteri

Måling av dyrevelferd

Verdikjeden i Norsk Kylling/Hugaas Rugeri

Bøndene

Vi har 137 selvstendige, dedikerte bønder, som jobber hardt hver dag for at kyllingene skal ha det bra. Det er viktig for oss å ha et tett samarbeid med bøndene, og våre veterinærer og veiledere besøker hver enkelt bonde flere ganger i året. Bøndene har valgt et styre (produsentlagsstyre) som, har som oppgave å ivareta bøndenes interesser. Produsentlagsstyret bistår i vår utvikling, og bidrar i gjennomføringen av alle forbedringstiltak. To ganger i året reiser administrerende direktør og produksjonsdirektør rundt på besøk til bøndene der de har samtaler om stort og smått.

Alle våre bønder er inkludert i dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling. Dette er avtalefestet, og en forutsetning for å produsere kylling for oss. Ansatte hos Norsk Kylling og Hugaas Rugeri kontrollerer at alle regler og retningslinjer blir fulgt. Dersom vi oppdager mangler, varsler og veileder vi i første omgang. Ved alvorlige mangler eller gjentatte avvik blir det gitt advarsel, og i ytterste konsekvens (ved gjentatte avvik eller grove brudd på dyrevelferden eller regelverket) kan leveringsavtalen bli oppsagt. Mattilsynet reviderer oss årlig på vår oppfølging av dyrevelferdsprogrammet. Mer informasjon om dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling finner du her.

Vi sender ut månedlige rapporter på våre viktigste produksjons- og dyrevelferdsparametre, slik at bøndene kan se egne prestasjoner. Vårt dyrevelferdsteam følger opp og støtter bønder i den daglige driften og bistår med veiledning. Alle bønder har sin egen kontaktveterinær, ansatt i Norsk Kylling, som de kan be om hjelp av ved behov. Vi har i tillegg opprettet en workplace-gruppe for raskere og mer direkte dialog mellom slakteri, rugeri og bønder.

Her kan du lese mer om hva bøndene sier om Hubbard.

I løpet av 2020 planlegger vi å ha på plass et datavarehus som skal hjelpe oss med raskere oppdatering av produksjonsresultater og bedre kontroll i alle ledd av verdikjeden vår. Bøndene fører daglige oversikter over hvordan det går i kyllinghuset. Dette er viktig informasjon som hjelper oss i å vurdere hvordan kyllingene har det og om vi bør gjøre endringer eller sette inn spesielle tiltak. Et nytt datavarehus vil hjelpe oss å bruke alle de dataene vi registrerer mer aktivt, oppfatte trender raskere og dermed kunne reagere enda raskere ved avvik og trå til med korrigerende tiltak på et tidligst mulig tidspunkt.

Kyllingrasen Hubbard

I 2018 gikk vi over til en ny og mer saktevoksende rase, Hubbard JA 787. Vår Hubbard lever i 45 – 48 dager. På den tiden oppnår de en slaktevekt på ca. 1650 – 1700 g. Det vil si at de vokser ca. 20 % saktere enn Ross 308, som er den kyllingrasen som er mest brukt i Norge i dag. Når kyllingen vokser saktere er den mye friskere enn ved hurtigere vekst. Dette ser vi godt på våre registreringer for helse og velferd. Det dør færre kyllinger, og utfordringer med dårlig beinhelse, hjertelidelser og sviskader, som er de største utfordringene med hurtigvoksende kyllinger, er hos Hubbard så godt som fraværende. Bøndene sier at de har fått en bedre arbeidshverdag etter at vi innførte Hubbard.

Her kan du lese mer om hva bøndene sier om Hubbard.

Miljøberikelser

Alle kyllinger i vår verdikjede har tilgang på miljøberikelser. Vår kylling er velproporsjonert og sterk i kroppen noe som gjør den mye mer aktiv enn Ross 308 (benyttes av de andre store kyllingprodusenter i Norge). For oss er det derfor svært viktig å tilby fuglene tilpassede, artsspesifikke miljøberikelser som utgjør et vesentlig bidrag til forbedret livskvalitet. Vi har utarbeidet en spesielt tilpasset miljøberikelsespakke, som består av høyballer, hakkeblokker, strøbad, vagler og plattformer. Vi mener å ha funnet optimal mengde berikelser, som gir alle kyllingene tilgang, uten å ta opp for mye gulvplass og dermed begrense kyllingenes bevegelsesfrihet.

Plass

Vi vet at kyllingene har det bedre dersom de har bedre plass. Det er lettere å bevege seg, stelle fjærdrakten, bade i strøbad og leke seg. Det er også lettere å finne en god stilling å ligge i når man har bedre plass. I mesteparten av livet har kyllingene god plass i fjøset, men vi måler tetthet på slutten av innsettet, like før slakt når kyllingene er på sitt største, og har minst plass. Maksimal tillatt tetthet i Norge er 36 kg/kvm. Dette tilsvarer 18 kyllinger per kvadratmeter med Ross 308, og er den tettheten flertallet i norsk kyllingproduksjon benytter.. Norsk Kylling har imidlertid hatt en tetthet på 14 kyllinger/kvm, som vi i 2020 reduserer ytterligere, til 12 kyllinger/kvm.

Ekstraordinært: Med bakgrunn i ekstraordinær situasjon som følge av COVID-19, setter vi vårt samfunnsansvar med hensyn til å sikre nok mat i norske butikker først og går derfor i en kort periode tilbake til 14 kyllinger/kvm. Dette endrer imidlertid ikke vår beslutning på at Norsk Kylling skal ha en tetthet på 12 kyllinger/kvm. i våre kyllingfjøs.

Medisinbruk

Dyrehelsa i Norge er generelt svært god, dette medfører at bruk av antibiotika i Norge er svært lav.

Du kan lese mer om antibiotikabruk i norsk landbruk her.

Norsk Kylling har i tråd med dette som mål å bruke så lite antibiotika som overhodet mulig, og aldri forebyggende. Det kan dukke opp sykdomstilfeller som krever behandling, og syke dyr skal selvsagt få hjelp. Vi jobber etter prinsippet «så lite som mulig, men så mye som nødvendig».

Frem til 2016 ble parasittmiddelet narasin brukt i kyllingfôr for å forhindre sykdommen koksidiose. Norsk Kylling var først ute med testing av produksjon uten narasin, og var den første til å slutte å bruke narasin i fôret for alt av vår produksjon allerede fom februar 2016. Vi har erstattet narasin med en vaksine, som forebygger sykdom ved å stimulere kyllingenes eget immunforsvar.

Narasin har i tillegg til å virke mot parasitter også en hemmende effekt på enkelte tarmbakterier. Det er ikke påvist sammenheng mellom narasinbruk og forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Vi ønsker allikevel ikke å bruke medisiner som har vist seg å være unødvendige i vår kyllingproduksjon.

Kompetanse, prosjekter og utvikling

Vi samarbeider tett med landbruksnæringa i Norge for å bedre helse og velferd for kyllingene. Vi deltar på kurs og fagsamlinger både i inn- og utland for å holde oss oppdatert og knytte kontakter. Vi har innledet samarbeid med flere faginstanser både i Norge og Europa. Vi deltar i samarbeidsprosjekter med de andre aktørene i bransjen, i tillegg til egne prosjekter. Vi samarbeider også tett med faginstanser som Animalia, Veterinærinstituttet, NMBU og Sintef.

Alt dette gjør vi fordi vi har som mål å være ledende innenfor alt vi driver med, så også dyrehelse og dyrevelferd.

Vi er medlemmer av Kjøttbransjens landsforbund (KLF) og vår produksjonsdirektør, Hilde Talseth, ble i 2019 valgt inn i styret her. Gjennom KLF får vi muligheten til å bidra i debatten og påvirke næringas tilnærming til dyrevelferd.

Vi mener at kunnskap er en viktig nøkkel til forbedring, og stadig kompetanseheving er et mål for oss på veien til å bli en ledende aktør både innenfor dyrevelferd og matproduksjon. Kompetanseutvikling er et viktig ledd i vårt forbedringsarbeid. Vi har derfor opprettet vår egen Kyllingskole hvor vi arrangerer kurs for bønder, plukkere og ansatte i Norsk Kylling og Hugaas Rugeri.

Alle bønder som skal produsere slaktekylling må delta på kompetanseskole som er godkjent av Mattilsynet. Våre kurs i regi av Kyllingskolen kommer i tillegg til dette, og går mer i dybden på selve produksjonen med både teoretiske og praktiske kurs i, blant annet, ventilasjonsstyring og fôring. Det er også et eget kurs for dyrevelferd, der bøndene lærer mer om dyras behov, og hva de kan gjøre for å gi kyllingene en bedre hverdag. Fremover planlegger vi et samarbeid med Foreningen Norske Etologer for å lære mer om hvordan vi kan lese dyras adferd.

Fôr

For å sikre at kyllingene våre får det beste fôret har vi inngått et tett samarbeid med de tre fôrmøllene som leverer fjørfefôr i Norge for leveranse av vårt eget Solvingefôr. Sammen med møllene jobber våre veterinærer og vår spesialrådgiver på fôr for å hele tiden ha et fôr som sikrer dyra god helse og velferd. I tillegg ser vi på mulighetene for å bruke norske, og helst lokale råvarer. Vi har som mål at vi på sikt skal kunne produsere vårt Solvingefôr 100 % uten import av soya.

Vi bruker ingen antibiotika eller hormonelle vekstfremmere i fôret.

Transport, rugeri og slakteri

Transport

Alle våre bønder er plassert i Midt-Norge, og ingen kyllinger blir transportert i mer enn 4 timer (Norske lovkrav sier at tillatt transporttid er på 8 timer). Gjennomsnittlig transporttid for Norsk Kylling er helt nede på 1,5 time. Vi har fokus på å holde lav tetthet i transportkassene, slik at kyllingene har plass til å ligge under transporten.

Alle som plukker (henter kylling i fjøs) kylling hos oss har gjennomgått godkjent kurs og fått sertifiseringsbevis, slik at vi er trygge på at kyllingene blir håndtert skånsomt og etter regelverket. Vi registrerer alltid dyras tilstand når de kommer til slakteriet, og vi ser svært gode tall som viser at vi ligger helt nede på 0,02 % dødelighet under transport og oppstalling før bedøvning. Dette er 75 % lavere enn gjennomsnittet hos andre aktører i Norge.

Rugeriene

Vi har to rugerier. Ett importrugeri som klekker egg som er importert fra Frankrike. Disse blir til høner og haner som er foreldrene til kyllingene som går til slakt. I tillegg har vi et rugeri som klekker eggene disse hønene legger, og som blir til kyllingene som selges i REMA butikkene.

Vi har tre veterinærer med spesialkompetanse på rugeri, som har som hovedoppgave å se til at vi gjør alt vi kan for å gjøre starten på livet så god som mulig for kyllingene. I 2019 ble vi for første gang revidert av Animalia gjennom Etisk Regnskap og fikk karakteren B på begge våre rugerier. Vi jobber kontinuerlig med forbedring og vårt mål er å oppnå beste karakter, A.

Slakteriet

Vi er i ferd med å bygge nytt slakteri og foredlingsfabrikk, men frem til nytt anlegg er i drift i 2021, slaktes og videreforedles alle våre kyllinger på Støren.

Vi har, som den eneste av de store aktørene i Norge, et bedøvingssystem som bedøver kyllingene direkte i transportkassene. Dette gjør at vi unngår håndtering av kyllingene før bedøving, noe som er ansett som den klart mest skånsomme bedøvningsmetoden. Alle kyllinger bedøves før de avlives og alle som jobber med levende kylling på slakteriet gjennomgår spesialtilpasset opplæring og må bestå eksamen. Også på slakteriet revideres vi gjennom Etisk Regnskap. Her har vi de to siste årene oppnådd beste karakter, A.

Måling av dyrevelferd

Det er flere parameter som brukes som mål på dyrevelferd, og en av disse er dødelighet. Ved produksjon av så mange dyr er det helt normalt at noen dør i løpet av produksjonsperioden. Vår oppgave er imidlertid å legge forholdene til rette, slik at forhold som vi har kontroll over ikke forårsaker kyllingenes død.

Vi har tre mål på dødelighet. Det ene er dødelighet den første uka, som påvirkes av forhold hos foreldredyr og rugeri i tillegg til forhold i fjøset når de settes inn. I tillegg registrerer vi total dødelighet, som påvirkes av sykdom og forhold i fjøs. Til slutt måler vi dødelighet på transport til slakt. Gjennomsnittlig daglig dødelighet er 39 % lavere hos oss sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette, sammen med dyras gode helse og lengre liv, er med på å bidra til at vi nå trenger 3 millioner færre kyllinger hvert år for å produsere samme mengde kjøtt.

På slakteriet står det trent personell og vurderer alle kyllinger. Kyllinger som viser tegn til sykdom, blir kassert. Andelen kyllinger som blir kassert på grunn av sykdom er et bilde på dyrehelsa, og blir fulgt tett opp av våre veterinærer. Kassasjonsandelen har de siste årene vært svært lav. Sammenlignet med vår tidligere produksjon ser vi vesentlige forbedringer på alle disse parameterne. Dette fordi vår kyllingrase Hubbard er en robust, livskraftig fugl hvor dødelighet og kassasjonstall er svært lave både i kyllinghuset og på transport.

En velferdsparameter som har vært målt i flere år er tråputescore. Trent personell på slakteriet vurderer føttene til 100 kyllinger fra hver flokk, og ser etter sviskader. Disse graderes fra 0, som er best, til 2, der det er store skader. Flokken får da en score som kan variere fra 0 til 200. Dette gir et bilde på hvordan forholdene har vært i fjøset. Vi ser at vår kyllingrase Hubbard i stor grad har fine tråputer, som følge av at den vokser saktere og er mer aktiv, noe som gir bedre forhold i huset. Tråputescore hos vår Hubbard er 29 % lavere enn landsgjennomsnittet.

Vi måler også beinhelsa til kyllingene, ved å registrere ganglaget deres. Dette kalles gait score, og graderes fra 0, som er det beste, til 5, som er dårligst. Dette registrerer vi i løpet av siste leveuke, når kyllingene er på sitt tyngste, og eventuelle beinproblemer vil kunne oppstå. Vi ser at vår kyllingrase Hubbard har svært god beinhelse, og tåler godt å leve såpass lenge som den gjør.

BBFAW

Business Benchmark Farm Animal Welfare (BBFAW) er en internasjonal uavhengig vurdering av bedrifters forpliktelser overfor dyrevelferdsstandarder for produksjonsdyr.

Ut fra publisert dokumentasjon vurderes bedriften og plasseres på nivå fra 1 til 6, der 1 er best og 6 dårligst.

Norsk Kylling og Hugaas Rugeri ble vurdert første gang i 2019 og ble plassert på nivå 2. Beste nivå er 1, og vi har naturligvis mål om å plassere oss på øverste nivå også her.

Du kan lese mer om BBFAW her.